Kapittel 8b Ruth forsvinner igjen.

Da så de en mørk skygge som kom rundt hytta. De så den skli mot branntomta! De åpnet døra for å se, men da var den borte.

- Jeg er redd og vil hjem! skrek Ruth.

Hun fikk gåsehud og det gikk kaldt nedover ryggen.

De tok på seg klærne og sprang til branntomta. Der så de skyggen forsvant ned i hulen. De tok mot til seg og gikk for å se. Da de så ned i den, så de ingen ting. Guttene og Anne ville hoppe ned, men Ruth protesterte.

- Kom nå! ropte Anne.

- Greit jeg kommer, visket Ruth med en redd stemme. Etter hvert kom hun ned i hulen.

- Kom nå så utforsker vi den, sa Tore.

De gikk lengre inn i hulen. Det var mørkt og vått, og det luktet gammelt og råttent. Det var forferdelig ekkelt.

Ruth skvatt. Foran dem sto Frank.

- Hva gjør du her, Frank? spurte Anne.

- Jeg fant en bjelle med fine utskjæringer, sa Frank, og den er 4-5cm lang.

Alle sprang til Frank.

- Hør! sa Anne, det er det hjerteskjærende skriket og de pulserende vingeslagene igjen!

De sprang fort ut av hulen og så en svart skikkelse bevege seg over himmelen.

- Hva er det? spurte Tore.

- Jeg vet ikke, svarte Frank.

- Jeg er redd! sa Ruth.

Plutselig kom det et lyn som lyste opp hele himmelen. Da det var over, var skyggen på himmelen borte. Plutselig hørte de et skrik, og da de snudde seg, så de at Ruth var borte.

- Hvor ble det av Ruth? spurte Arne med frykt i stemmen.

- Frank! Hva har hendt? undret Anne.

Frank svarte ikke.

- Har du sett Ruth? sa Tore.

- Ne… ne…, sa Frank. Mer kom det ikke fra han.

- Kom å bli med oss inn i hytta, sa Arne.

Tore gikk først og Frank etter. Anne sprang, for hun ville være tøff hun også. Det hjerteskjærende skriket og de pulserende vingeslagene hørtes igjen. Anne så plutselig en skikkelse som fløy over sjøen.

Så hørte de et plask.

- Hvor er Frank, og hvor er bjella? spurte Arne.

Det slapp noe i vannet! ropte Anne til guttene.

- Kom! Vi sjekker det, sa Anne modig til Tore.

- Ok, sa Tore.

- Ååå…det er Ruth! Hvorfor må det alltid være Ruth? sa Arne.

- Slapp av, sa Tore.

De vasset ut til Ruth i vannet.

- Hun puster ikke! sa Tore.

De dro henne til land.

- Noen må prøve munn mot munn metoden, sa Anne.

- Hvem skal prøve? spurte Tore.

- Arne!!! sa Tore og Anne i kor.

- Skal prøve, sa Arne. Arne gikk mot Ruth.

- Hvordan gjør man dette? spurte Arne.

- Bare pust i munnen hennes! sa Tore.

Arne nærmet seg munnen til Ruth. Så spratt han opp. Han så noe merkelig i munnen hennes. Han drog det ut.

- En lapp, utbrøt Arne hysterisk.

- Få se, sa Anne.

Tore tok lappen.

- Det er jo bare bruddstykker her!

Plutselig begynte Ruth å hoste opp vann.

- Ruth! ropte Anne. - Hva skjedde?

- Jeg husker bare at jeg ble angrepet bakfra. Så falt jeg i vannet. Da jeg våknet, så jeg at Arne sto over meg, sa Ruth med skjelvende stemme.

- Nå syns jeg at vi skal gå inn og prøve å finne ut om lappen, sa Tore.

- Så kan Ruth fortelle hva som skjedde, sa Anne.

Men Ruth var trøtt, og ville legge seg. De gikk inn i hytta og kokte kakao. Hun fortalte om angrepet, men hun sovnet i stolen fordi hun var så trøtt. Plutselig hørte de det hjerteskjærende skriket igjen og de pulserende vingeslagene.

Ruth våknet med et rykk.

- Hjelp! Jeg er redd! ropte Ruth.

- Det er ingenting å være redd for. Jeg er jo her! sa Arne med en hand på skulderen til Ruth.

- Det var dette som angrep meg bakfra! Jeg husker det! Det er like skummelt som da det angrep meg, sa Ruth med en økende desperasjon i stemmen.

Så sprang de ut, alle unntatt Ruth som ble igjen livredd i hytta. De løp ut for å sjekke hva det var. Men da de kom ut var det borte. De gikk inn igjen. Ruth måtte ut på do. Da hun kom ut snudde hun seg og så midt i øynene på en kjempestor hubro! Så hørte Arne et skrik. Det skriket hadde de hørt før. Det var Ruth`s skrik! De løp ut, og der fikk de se Ruth i klørne på en diger hubro!

- HJELP! skrek Ruth.

- Vi må hjelpe henne, sa Anne fortvilet!

- Nei, der flyr hubroen, sa Tore.

- Vi blir nødt til å lete etter redet til hubroen, sa Arne.

- Ja, sa Anne.

- Men hvor er Ruth?

Så kom Tore på lappen som de trakk ut av munnen til Ruth.

- Kan det være noen sammenheng? spurte Anne.