NYE SPOR

Den røde stasjonsvogna kjørte så fort at grusen fløy opp og det ble stygge spor i grusen. Herr Griseflaksen følte seg uvel i magen og begynte å fise noe fryktelig. De andre kjente den fæle lukten, så de måtte flykte til nærmeste utedo. Storhøna ropte til Herr Griseflaksen: - Jeg tror du har fått ”fiseinfluensa”. Herr Griseflaksen begynte å bli blålilla i fjeset. Det ble et stort rabalder. De løp rundt som gale høns. Herr Griseflaksen som sto i superdrakten sin ropte: - Stopp! Alle sto stille som statuer. Plutselig sa Storhøna: - Herr Griseflaksen, gå og legg deg i grisebingen, og bli der til du er frisk !

Dagene gikk uten at de fant noen spor etter Sølvi og pokalene. Det var stille på Mørkstubbgården. Nesten for stille, syntes Jazzhans. Martin og Anne lette og lette etter Sølvi, Franko og pokalene (mest etter Sølvi da), men uten resultater. De satte inn annonser i avisene. De tilkalte politiet, men fant ingen spor etter verken sauene eller pokalene. Dette var et stort mysterium syntes dyrene på Mørkstubbgården. Jazzhans hadde prøvd alt, men fant ikke ut noen ting.

Det hadde gått en hel uke siden Herr Griseflaksen hadde reddet dem, men alle var fortsatt svært redde for hva som kunne skje med Sølvi hvis de ikke fant henne. Storhøna grøsset. - Hva om de har drept henne allerede, sa Jazzhans.

- Jeg tror de har andre planer med henne, fortsatte Storhøna med frykt i stemmen. Jazzhans hørte tydeligvis ikke etter, for på radioen var det jazz, så Jazzhans valset rundt på golvet i fjøset mens han dro Nytti etter horna. Det så utrolig komisk ut. Alle lo, unntatt Storhøna. Hun hadde blåst seg opp som en ballong og så ut som hun var nær ved å sprenges.

Plutselig hørte de et kraftig dunk på døra. Storhøna blåste ut all lufta. Matti sprang bort og slo av radioen. Jazzhans slapp horna til Nytti og spurte - Hvorfor slo du den av ? - Vi kan ikke bare være inne og danse. Vi må ut å lete ! - Går det forresten bra med ”fiseinfluensaen” din, Herr Griseflaksen?- sa Matti.

Plutselig hørte de en skrapelyd i veggen. Alle ble stille unntatt Jazzhans som plutselig falt med et dunk i golvet. Matti hysset på Jazzhans. De satt helt stille. Alle hørte skrapelyden, men de hørte også noe mer. De hørte knirkelyder.

Knirkelydene kom fra døra. Døra åpnet seg og inn kom ….. Martin. - Takk og pris, tenkte Jazzhans. Alle lurte på om han hadde funnet ut noe mer om hvor Sølvi befant seg. - Det er et stort mysterium, sa Martin, mer til seg selv enn til dyrene. - Vi finner ingen spor noe sted. Jeg fatter det ikke. Ingen har sett noe til verken sauene eller tyvene. De ser ut til å ha forsvunnet i løse lufta. Han sukket og gikk innover i fjøset til bingen til Herr Griseflaksen for å se til han. - Stakkars fyr, sa Nytti ulykkelig. - Han som var så streng og full av liv og nå er trist og slapp. -

Plutselig hørte de et brak utenfor fjøset. De gikk ut og hørte at lyden kom fra skogen. Der sto elgen Eldar kamuflert som et tre. Lenger borte sto den fulle svensken med ei rype i den ene handa, geværet på ryggen og en ølflaske i den andre handa. Han svaiet og spurte: - Hvorfor er alle disse dyrene her?

Plutselig sa elgen Eldar: - Løp, lenger inn i skogen! - Hvorfor det?

spurte Storhøna. – Han er jo så full at han kan skyte alle han ser. De løp over myr, mose og steiner, til de kom til en grusvei. Der så de akkurat de samme stygge sporene som tidligere. Matti gransket bilsporene og kjente lukten av svidd gummi. - Disse sporene må være ferske. - La oss følge sporene å se om vi finner noe, sa Jazzhans. Etter noen minutter så de en liten rød, gammel hytte med gresstak, skjult bak trærne. Dyrene listet seg forsiktig bort til vinduet. Da de så inn gjennom vinduet ble de stive av skrekk……